10. mai 2010 lanserte Lars Lenth og jeg hjemmesiden www.larsoglars.no. Vi hadde ingen planer om å legge ut andre levende bilder enn snutter fra filmene vi hadde laget tidligere.

Samme dag la, den da for oss ukjente Håvard Stubø, ut en video på youtube hvor han hadde filmet seg selv mens han fikk ørret i Frognerparken (Urban Flyfishing in Oslo) Mannen hanket inn opptil flere kilosfisker bare 760 meter unna kontoret til Lenth og meg.

Snutten til Stubø gikk som en farsott på nettet. To dager etter hadde vi ripoff-versjonen klar ved hjelp av fisheye-linse og den eminente stuntklipperen Jørn Hareide.

Den alltid blide nordlendingen Håvard Stubø stilte opp, og mens jeg hold på å drukne i gjørma under filmingen, gjentok Lenth og han suksessen fra noen dager tidligere. To timer etter at vi la ut den første av det som nå er oppe i 50 episoder, på www.larsoglars.no, ringte Dagbladet.

I løpet av et døgn hadde 80.000 klikket på Dagbladets tabloide heading: ”Kjendisfiskere tar kilosørret i Frognerparken”

Tiden var inne for nye stunts, en ny form, en helt annen greie… Lars og Lars BloggTV var født.

Lars Nilssen

Dokumentaren ”Pray the devil back to hell” er en slik film, og kvinnene i filmen får i år en fortjent Nobels Fredspris. Pray the Devil Back to Hell forteller historien om Leymah Gbowee, en liberisk kvinne som har vært i Norge flere ganger de senere årene, som fikk nok av borgerkrigen i landet sitt. Hun startet derfor en kampanje med kvinner i front for å få Ellen Johnson-Sirleaf valgt til Afrikas første kvinnelige statsoverhode. De modige kvinnene klarer faktisk å bringe fred til landet og Johnson-Sirleaf er fremdeles statsleder etter høstens valg.

Pray the devil back to hell skal vises flere steder i hele Norge i desember og i Oslo har man blant annet muligheten til å se filmen i Kampen Kirke 7.desember kl. 19:00 gjennom filmprosjektet FILM MED MENING. En rekke dyktige personer vil bidra musikalsk, politisk og intellektuelt denne kvelden og overskuddet går til Kirkens Nødhjelp.

2011 har vært et godt år for dokumentar og det er lett å konkludere med at dokumentar er inne i sin sterkeste periode som fortellerform. En del overraskelser var det på den 15 navn lange nominasjonslisten, og mange savner nok filmer som Into the Abyss, Granito, Women Are Heroes og ikke minst Senna (den visuelt fantastiske og svært rørende biografien om den avdøde Formel 1-stjernen Ayrton Senna)…

Fjoråret ga oss ”kunstfilmer” som ”Waste Land” og ”Exit through the Gift Shop”. I år mangler kunstfilmene, men 3 filmer med dyr som sentrale skikkelser er på listen. Alle er veldig gode og det vil overraske om ikke enten Project Nim, Buck eller Jane`s Journey er blant de siste 5 nominerte om noen måneder. Project Nim-regissør James Marsh har allerede vunnet en Oscar-statuett med ”Man on Wire” og er nok favoritt blant mange til en ny. ”Pina” av Wim Wenders vil nok også være blant de siste 5, men konkurrer i første omgang med ”Sing your song” om en plass i siste runde. I tillegg er det naturlig å se for seg at en av ”New York”-filmene ”Battle for Brooklyn” eller ”Bill Cunninghams New York” blir utvalgt.

Det er et knallsterkt dokumentarfelt som skal kjempe seg gjennom den siste runde før de endelige Oscarnominerte offentliggjøres, men hvorfor  ikke Senna er på denne listen vil bli diskutert i filmkretser i lang tid. Kanskje den blir nominert til årets film istedenfor?

De femten som er igjen på nominasjonslisten er;

Battle for Brooklyn                                  

Bill Cunningham New York                    

Buck                                                    

Hell and back again                                

If a Tree Falls: A Story of the Earth Liberation Front

Jane’s Journey                         

The Loving Story                       

Paradise Lost 3: Purgatory       

Pina                                   

Project Nim                                 

Semper Fi: Always Faithful                   

Sing Your Song                   

Undefeated          

Under Fire: Journalists in Combat   

We Were Here